Jeg tenkte ikke det kunne skje før det skjedde. Jeg svettet, følte meg kvalm og kunne ikke stå. Bevisstheten ble mer og mer visket ut. Jeg hørte han snakket med meg, men det hørtes ut stemmet hans kom en lang avstand fra, en avstand så lang som et hundreår. Etter hvert stemmet hans forsvant helt.
Da jeg våknet var jeg liggende som en reker på gulvet. Jeg pustet tungt og jeg var svakere enn en reker. Trist og redd fylte plutselig opp hodet mitt. Jeg var trist på det som hadde skjedd, og jeg var redd fordi jeg ikke visste hva som gikk galt med meg. Men veldig fort tok en sterk vilje til å overleve igjen kraften. Jeg sa inni til meg selv at jeg skulle kjempe for livet unnsatt hva som var feil.
Det ble en rekke undersøkelser hos lege. Det viste at ingen ting var alvorlig. Jeg hadde bare opplevd en ufarlig synkope som alle kunne oppleve for en rekke årsaker blant annet smelt, sliten og stress. Men selv det bare var en nestenulykke er livet ikke helt lik for meg som før, fordi jeg har opplevd en kamp på liv og død.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar