Mine villgrønnsaker og deres blåbær

Det å plukke villgrønnsaker er en av de meste morsomme tingene vi gjorde på våren i Guiyang. Det er noen typer villgrønsaker man kan plukke hele året, men ingen av disse smaker godt. Mange av villgrønnsakartene finnes kun på våren er derimot ubeskrivelige delikate. For eksempel, Longstamen Onion Bulb, fiddlehead, Chenopodium album Linn, ikezawa haruna og capsella bursa-pastoris. De er veldige populære. Da jeg var et barn, kjøpte vi dem på frimarked. Damer av Miao-folkegruppen som bodde i forstad til byen pleide å plukke villgrønnsaker fra feltkanten og veikanten, og selge dem for småpenger. Vi rakk å spise hver art av grønnsakene en to ganger om våren, før de fort ble for seige som mat. Litt tilgjengelighet er kanskje delvis årsaken at vi savner dem ekstremt godt i resten av året.

I de siste 20 årene fikk vi mye bedre mulighet til å reise langt i helg, så det å plukke villgrønnsaker i villmark er blitt en spennende utendørs aktivitet om våren for oss. Min hele familie i Kina er naturglede. Jeg husker at en gang droppet vi en båttur og gikk i stedet 5 km for at vi kunne plukke Longstamen Onion Bulb langs veien.

Dagens unge kinesere er kanskje mye mindre interessert i villgrønnsaker som jeg. I Kina er nå det å spise blåbær fra utenland en mote. Blåbær er noe nytt i Kina. Den er importert fra europa eller USA og er dyrt. I dag bor jeg fast i et europeisk land som er rikt i blåbær men jeg savner de tyne og billige villgrønnsakene i hjemland. Livet er mindre eller mer dramatisk da og nå.