En gang på en t-bane kjeftet en ukjent norsk kvinne på meg fordi hun mente jeg gikk for raskt inn på t-bane. Jeg gikk inn kanskje litt raskere enn andre men ingen burde bli forstyret på grunn av det. Da hun ropet snudde jeg hodet vekk fra henne og sa ingen ting. Jeg håpet at hun kunne skjønne det hun holdte på med var kjedelig og at hun ville gi seg. Men hun kjeftet fortsett og klappet og riste min dataveske. Så sa jeg til henne at jeg ikke hadde gjort noe galt, og den måten hun oppførte seg var veldig uhøflig. Hun ga seg fortsett ikke og skildret meg som en ufin person. Da hun snakket kikket hun rundt med en ironisk smil, men hun fant fort ut at ingen på t-banen ville støtte henne. Så hun sluttet å kjefte og steg av t-banen på den nærmeste stasjonen.
Nordmenn er generelt rolige. Det er sjelden at nordmenn bråker og krangler på offentlige steder. Så denne damens oppførelse virket veldig rart for meg. Etter hun gikk av t-banen ba en norsk mann som satt ved siden til meg unnskyldning for denne uhyggelige episoden. Han var veldig høflig og var rett og slett en skarp kontrast til den bråkete damen. Hans oppførsel er nok heldigvis mer normalt i Norge. Jeg takket ham, men jeg var egentlig ikke spesielt sint eller trist for det som hadde skjedd. Denne typen angrep påvirket ikke min verdi eller selvbilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar