Plutselig så jeg et smilende vakkert ansikt bake et vinduglass, når jeg løftet hodet fra en postkasse til en liten enebolig. Det var et ansikt av en dame i svart hijab og burka. Hun stod der alene og smilte til meg. En overraskelse blinket i hodet mitt. Jeg kastet et kort blikk på henne og snudde til veien til en annen bolig.
Svart hijab og burka virker som en svart natt for meg. Verdenen bake den er sikkert fargerik men mysterisk. Min instinkt holder meg litt skeptisk mot fremmede. Men det er ganske sikkert at jeg svarte vennlig tilbake den vennlige smilen, hvis jeg ikke var så nummen i den kalde vinterdagen.
Om hun var såret av min likegyldighet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar