En evig kosekrok i livet

Både jeg og mannen min liker fettemelk, og vi har liket den siden vi var barn. Men datteren vår hater fettemelk, hun drikker kun lett eller ekstra lett. Jeg syntes det var underlig i begynnelsen, fordi lett eller ekstra lett melk har egentlig ingen smak. Men senere tenkte jeg kanskje det var noe om hva man opplevde når man var liten. Da jeg og mannen min var barn fantes nesten bare fett melk i markedet, men datteren min fikk stort sett kun sunnere melk i barnedom.

Min far liker en type fattigmans dessert, temmelig rispopcorn med sukker vann. Den var den eneste desserttypen han kunne kose seg med da han var barn. I senere tider, smaket han svært mange typer gourmet i forbindelse til jobb. Og matmarkedet i hjembyen er veldig livlig og vi har god råd i det. Men den fattigmanns dessert er likevel fars favoritt.  

Hvorfor er barnedoms matvaner så avgjørende? Kanskje det er fordi barndom er den beste tiden i vårt liv, den tiden som er tryggest og beskymringsfri fordi vi lever i full kjærlighet og beskyttelse av våre foreldere. Vi holder barndoms vaner for å minne om den koseligste tiden i livet, tenker jeg.

For kort tid siden så jeg en intervjuet av en eldre kinesiske filmkeiser. Han fortalte at livsstilen han liket beste var livsstilen han had som et barn. Han var ekstrem fattig og måtte gjøre hard gårdarbeid hverdag fra tidlig morgen til sen kveld da han var barn. I dag er han superrik, men han lever på en enkel måte som en fattig bonder.

Jeg tror godt at for mange er gode barndoms minner egentlig en kosekrok i hele livet.