Hjem (3)

Far gikk en tur hver dag etter frokost. Han gikk fra venstre enden av den nærmeste gaten øst mot boligområdet til den venstre enden av en parallel gate, så gikk til den høyre enden av den andre gaten og gikk videre til den høyre enden av den først gaten. Det ble en firkant med total lengde på omtrent 3 km. En by-plass, hvor var det tjukke trær, staturer og fonter, lå ved siden til den andre gaten. Far pleide å sitte litt i by-plassen både for å hvile og for å nyte trær og blomster der. By-plassen var ikke den beste plassen far liket, fordi det var masse forbipasserende folk og kjøreverktøyer. Før far ble syk kjørte han til parkene i forstad hver dag. Parkene der var finere og større. Det var ikke koselig for far å måtte gi opp en gammel yndlingsvane, men far klaget aldri. Far er alltid rolig og varm som jeg husker.

Jeg ble med fars gåtur på den første morgen etter jeg kom hjem. På grunn av meg tok far ikke pause på by-plassen. Han ville ikke jeg ventet på ham, fordi han trodde det var plagesom for meg. Den andre morgen ble jeg også med på gåtur. Han ble veldig sliten på veien og ba at jeg gikk videre selv, men jeg insiterte å vente på ham. Da ville han uansett ikke ta pause lengre. Den ble da den siste gåtur jeg gikk med ham denne gangen i Guiyang, fordi jeg ville ikke at far la være å ta pause for min skyld. Jeg erstattet gåtur med mange Kina-sjakkspill med ham i stad.