Hjem (2)

Den første morgen etter jeg kom hjem, inviterte far meg å spise innvoller-eggnudler på en frokost-kafe som ikke lå langt fra hjem. 9 Yuan per porsjon, 1 Yuan per ekstra stekt egg. Innvoller-eggnudler var maten jeg spiste ofte til frokost før jeg flyttet til Norge. Jeg spiste oftest den på en frokostkafe i nærheten til instituttet jeg jobbet i. For noen år siden området instituttet lå i skulle bli ombygd. Instituttet ble så flyttet til et utvidet område av byen, frokostkafeen måtte også flyttet. Jeg vet ikke hvor kafeen ligger nå. Guiyang har forandret mye. Det er vanskelig å tro en by kan endre så fort uten at man har opplevd det selv.

Etter å ha betalt, fikk vi et kø-nummer. Kokere var raske, så alle ventet ved et langt bord foran kjøkken. Det var da lett å hente nudler, samtidig kunne man se hvordan kokere jobbet, altså en interessant ting å se på. Jeg stod på kø med litt glede og ventet rolig på nudler. To kokere, en ene puttet nudler inn og tok ut fra gryten, en annen la inn ingredienser til nudler-skål. De var raske og flytende. En porsjon nudler ble tilberedet ferdig i ca 2 minutter.

På bordet hadde far fylt opp en skål med sur salat og to kopper te. Både sur salat og te var gratis. Frokost tilbud i byen er generelt utrolig billig og god. Vi spiste stilt. Far liker ikke å prate når han spiser. Det er egentlig beste måten å nyte mat :) Det tok da ikke lenge tid å spise ferdig, fordi vi konsentrerte oss kun på maten. Maten var ferdig, men smak lå fortsatt i munnen og magen.   

Vi kom ut fra kafeen og skulle gjennomføre fars daglig gåtur. Tidlig november var koselig varm. Men været hadde egentlig lite betydning. En morgen med en frokost jeg hadde savnet lenge og en gåtur sammen med en av mine elskede i hjembyen var likevel nydelig for meg.