En venninne av mine driver en bar i sentrumet. Baren er veldig populær og hun er veldig travel. Hun er veldig hyggelig, så jeg likte henne med en gang da jeg først gang traff henne. Vi er venner, men det er litt vanskelig for oss å være venner på en vanlig måte.
Tidligere besøkte jeg henne tre fire ganger i året. Det gikk fint. Men som tiden går er vennskapet mellom oss blitt dypere og dypere. Til vinteren besøkte jeg ikke henne. Jeg fikk dårlig samvittighet da jeg møtet henne i mars da sola skinnet og vinden var tørk og varm. Jeg ble flau å møte hennes bred smil og hjertevarmende hilse. Gode venner som bor nær hverandre bør jo treffer litt oftere hver andre, tenkte jeg. Så jeg begynte å besøke henne en gang i uka eller i annenhver uke. Vi koset oss med å drikke kaffe og prate sammen. Det var så deilig. Jeg planla hver gang å være der i ca. en time, men besøket ble tilslutt over to timer. Til hjemmet måtte jeg jobbe sent på kveld for å ta igjen tid. For henne var det enda verre fordi hun har fastarbeidstid. Hun har ansatt men hun vil hjelpe dem hele tida. Prat mellom oss virket ikke praktiske.
Vi må da styre oss selv og begrense tiden vi tilbringer sammen. Vi liker venner og vi liker å kose sammen med venner, men vi har ikke nok tid for det. Dette er dessverre livet til mange av oss selvstendige næringsdrivende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar