Fra Congjiang-byen til Basha er det ca 8 km. Veien var under veiarbeid og vei tilstand var meget dårlig. Ifølge taxi-sjåfør var veien greit før. I hans synspunkt var det helt unødvendig å ombygge/tilbygge. Bilen ristet godt. Jeg forsøkte å nytte potensielle energi av ristene til å massaje meg på bilsetet, men lyktes ikke.
Taxi sjåfør var også pratsom. Motsatt til den første taxi-sjåføren til dagen var dens stemme rolig og lav. Dialekter i sørøst-Guizhou har generelt mykere toner. Gjennom samtalen fikk jeg vite at han var fra en annen by i sørøst-Guizhou. Jeg har en venn som er en lokal i Tianzhu. Men til og med en bitt liten county/kommune som Tianzhu er det flere tusen hundre befolkning, så jeg lot være å stille spørsmål som om han kjennet vennen min. Til sommeren traff jeg og mannen en mann på buss fra Oslo til hjem, mannen var fra Østa. Det virket som naturlig for mannen min å spørre om han kjente tanten hans som bodde i Østa. Dette er en forskjell mellom Norge og Kina.
Det lå trykke uskoger ved sidene til veien. Veien ble først bygd i 1950-tallet. Før veien ble bygd, levde folk i skogene helt isolert. Taxi nådde mitt reisemål før det ble for langt for meg. Basha landsbyen – her bor den siste bevæpnet stammen i Kina.
Anbefaler å lese Basha, en urørt stamme
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar