Taxi stoppet foran et torg. jeg viste at vi hadde nådd Basha, som er en av de 55 stedene i hele verden man bør besøke, ifølge UNESCO. Basha landsbyen var veldig stille. På torget var det bare små lekende gutter og en voksen mann som sittet og røykte. Guttene var også ganske stille sammenligner med barn på lignende alder på andre sted. I hele landsbyen var det nesten bare tradisjonelle tre-hus av Miao. Husene sto tett sammen og dekket flere fjellbakker. Det fantes både fine hus og utslitende hus, som alle fleste kommunitiet av mennesker. Men miljøet omkring husene var utmerket. Husene var omgitt av grøne bambus, på fjellfoten og fjellbakkene mot husene lå terrasser lag på lag. Man kunne tenke hvor en berørende skjønnhet det var når terrasser var fylt opp med vann, og ris-plantene danset i lette vinder.
Jeg vandret i landsbyen og møtet kontinuerlig lokale folk som kledde seg med sine nasjonale antrekk. Miao-folk er flink til å pynte seg, og stammen i Basha er en av de flinkeste på klær blant alle Miao-stammer. I landsbyen kan man frekvent se Miao damer som sittet foran hus og gjorde håndarbeid. Disse damer kunne minne man opp beskrivelsene/fortellingene om arbeidsomhet og gritty av Miao.
Miao-folk elsker fester. På ferier og festivaler er det vanligvis mange danse- og syngeprogrammer. Det koket sannsynligvis i den lille landsbyen til kvelden med en fest. For oss som er vant til moderne byliv kan livsstandarden her være litt for lav, men Basha Miao-folket har bodd slikt generasjon på generasjon og er godt fornøyd med livet sitt. Det rolige og vennlige samfunnmiljøet her er kanskje også meget sjarmerende for mange av oss.
Anbefaler å lese Basha, en urørt stamme
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar