Kinesisk tradisjonelle matkultur er ristet

Den 19. juni er hundekjøttfestival i Yulin av Guangxi-provinsen. Ifølge statistikk var det mer enn 10 000 hunder ble drept og spist på denne dagen. Hundkløttfestival er holdet hvert år i Yulin, men årets festival fikk strømmende kritikker. Kritikerne mente at det var for brutalt å spise hunder. Egentlig har det vært i en rekk år at mange kinesere diskuterer om å lovfeste mot å spise hundekjøtt i Kina, selv om hundekjøttspising har vært en del av kinesisk matkultur hele tida.

Vanligvis spiser kinesere ikke kjælehunder (Det finnes tyver som stjeler kjælehunder og selger dem som kjøtt). Disse hunder er begravd etter de døde. Hundene er brukt som mat er kalt for mat-hunder. De er spesielt opprett som mat. I Kina er det ikke bare mat-hunder men også mat-okser. I en del områder i Kina er okser som er brukt til å dyrke jord og dra vogn/mill ikke brukes som mat heller. De er også begravd når de døde. I disse området spiser folk mat-okser. Nå tydeligvis er kinesisk tradisjonelle matkultur stadig vekk ristet. I dag er det ikke lenge godt nok å bare skille kjælehunder og mat-hunder. Det er mulig etterhvert mange kinesere kommer til å mene at det å spise okse også er uakseptabelt.

I mange land spiser folk ikke hunder fordi de mener hunder er venner til mennesker. Men gris kunne ha vært venner til mennesker hvis eldgammel mennesker ville det. Eldgammel mennesker bestemte at gris ble mat og dyrket ikke vennskap med gris. Det er lett for gris å legge på seg, så gris er passende å brukes som mat. Hund er modig og rask og har nydelige utseende, således er passende å være selskap til mennesker. Jeg tror det var etter disse praktiske grunner ble gris og hund tildelt forskjellige roller, og rolleskillingen ble arvet generasjon på generasjon og er blitt en tradisjon. Men som liv er hund og gris like verd.

Det er jo brutalt å spise hunder. Men hva slags liv har ikke følelse, hva slags liv vil ikke leve evig? Hva slags liv klar å rømme fra næringskjeden? Mennesker lever på andre slags liv hele tida. Det hadde aldri blitt tvilt om i den sekulære verdenen inntil de siste 30, 40 år. Men i de siste flere tiår har mennesker fått mer og mer kjærlighet på dyr, og dette utfordrer mer og mer tradisjonelle matkulturer. Kanskje senere vil vi spise kunstige kjøtt for å unngå skyldfølelser.