Hjem (6)

I Hjem var vanlige dager varme og gode, selv om bestod daglige aktivitetene bare noe de vanligste som det å spise sammen med mine foreldre, spille sjakker med far, drikke te og se såpeserier med mor. Når jeg skulle begynne med min daglig spasetur, latet mor alltid som hun tilfeldigvis skulle gå ut samtidig, så det ble naturlig hun og jeg gikk litt sammen før vi gikk hver sin vei. Hennes reisemål var vanligvis forskjellig fra mitt. Jeg trodde hun var redd for jeg ikke kunne kose min spasetur fritt dersom hun gikk med meg hele vei. Hun sa selvsagt aldri at hun ville gå litt sammen med meg, det var sannsynligvis for å unngå jeg skulle bruke ekstra tid på henne. Jeg motvirket ikke. Det å passe inn hennes omtenking var kanskje det beste jeg kunne gi tilbake i dette tilfellet. Både hun og jeg følte behagelig med måten vi var sammen. Det var egentlig ikke vanskelig for oss vanlige mennesker å føle at livet var godt.  

Disse små og vanlige aktivitet skapet gleder, men slike gleder var absolutte ikke noe kraftige. Det er mer korrekt å beskrive dem som følelsen av innvendig ro og varm. Er ikke denne følelsen den vakreste følesen? Den kan ikke bare støtte man i storm men kan også krydde de vanligste hverdagene. Jeg tror det er denne følelsen gjør menneksene som bor i de hardeste miljøene krysse livselv generasjon etter generasjon i samme sted og føler seg likevel livslykke.  

Mor og Jeg