Jeg savner ofte mine foreldre. Savn kan faktisk slå inn når som helst. Eksempelvis som i dag da jeg gikk alene på veien til kulturskolen for å sende korpsryggsekken til mitt barn, minnet jeg på en middag som var lik mørk som denne middagen her i Askim, kikket jeg gjennom vindu og ventet faren min kom hjem fra jobb. Etter hvert så jeg han kled i en svart kåpe og gikk mot hjem. Jeg husker fortsatt hvordan hans ansikt og kropp så ut denne dagen.
Jeg har en drøm for mine gamle foreldre. Jeg håper drømmen blir utfylt snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar