Vi som er så heldige

Det er ofte nyttig å prate med eldre folk. For eksempel, hvis man prater med gamle om historie får man kanskje et mer konkret bilde om historien. I tillegg får vi kjenne litt hva andre generasjoners opplevelser og tanker. Alle disse kan være behjelpelig til å forstørre våre egne synsvinkler. Jeg snakket med mine foreldre om gamle dager. De fortalte meg hvordan sine foreldre gjemte dem i fjell for å holde dem fra krig, og hvordan folk kjempet for å overleve i de sultne årene i 1960-tallet. De har opplevd nok katastrofer og er takknemlige bare for at de er overlevd. De har svært litt krav på verden og er godt fornøyd med livet sitt.

Når vi snakket om mulighet om krig eller sivil uro, så jeg betydelige bekymringer i deres øyer. De skjønner godt hva statlig katastrofe kan bety for vanlige folk. Personene på min generasjon vokser i fredelig tid, og de fleste av oss har ikke særlige opplevelser om sult. Vi kjenner krig og uro fra TV og bøker, men gjennom skjerm og papir virker alt disse litt uvirkelig. Så, vi som kjenner bare fredelig verden bør snakke med de som overlevde fra krig og sivil uro, høre deres historier og ser deres ansikt og øyer mens de forteller, slikt at vi kan skjønne bedre at et fredelig liv som vi tar for gitt er så dyrebar og bør tas godt varer på.