Jeg vil elske deg i mitt neste liv

Kinesere liker å snakke om forrige liv og neste liv, spesielt når man uttrykker kjærlighet. Det å ville elske noen i neste liv er svært berørende. Mange tror egentlig ikke på karma, som jeg. Man nevner det for å uttrykke dyp kjærlighet man vil ha evig.

I denne verden er det kanskje noen som man aldri vil forlatte. Men ingen kan rømme fra døden og forlatelse er likevel ikke unngåelig. Hvis det er neste liv kan man se dem igjen; I denne verden er det kanskje noen som man vil gi masse til, livstid er ikke lenge nok for å gi, så man håper at man fortsatt kan gi dem i neste liv; I denne verden er det kanskje noen man tåler ikke at de blir livløse og kan aldri kjenne og føle noe, så man håper de gjenlever i neste liv. I neste liv kan man ikke huske noe fra forrige liv, men skjebnen i neste liv er konsekvens av mans ønsker og atferder i forrige liv.

Nasjonene med karma kultur er sannsynligvis mer sentimentale. Mer enn halv parten av gammel kinesiske litterærverker er om sorg. Kinesiske litterærere beskrev utrettelige om slutt av liv, slutt av gode tider, slutt av forhold, forlatelse, osv. Jo mer vekt man legger på, jo mer man byr seg om. Samtidig, i Kinesiske kultur er forbindelser og forhold mellom personer noe som anses veldig viktig, så kinesere legge mye innsats og emosjon til å skape/vedlikholde forbindelser/forholder. Om det er personalitet av nasjonen utgjør kultur eller kultur utgjør personalitet er et lignende spørsmål som om det er kylling eller egg som først kommer til verden.