Jeg var den eneste passasjen i kabinen. Jeg fallet raskt i søvn fordi tog kjørte og vognen ristet. Etter nesten tre timer våknet jeg og følte at jeg hadde kommet meg opp igjen fra en slitsom lang reise. Det er mange små stoler langs gangen i vognen. Disser stoler er forberedt for at passasjer kan ta pauser fra sengligging. Jeg sittet på en stol og så utsikten fra vindu. Gårder, hus, landsbyer, fjell, elver, … er scene som jeg aldri er lei av.
Når toget kommet til Zunyi kommet tre nye passasjerer til kabinen. En var en mote damer rundt 30 år, hun skulle reise til Hangzhou for å drive med egen klær-forretning. En var en vakker og unge mor på rundt 20 år. Hun reiste med sønnen sin og skulle møte mannen sin som jobbet i Ningbo. Den tredje personen var en ung mannlig lege som skulle besøke venn i Guiyang. Det ble en del prat mellom jeg og de andre tre passasjene. Tiden forsvant ubevist når man prater med andre.




Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar