Kan jeg bli en spion?

Da jeg var et lite barn undret jeg veldig mye kvinnelige spioner, fordi de var pene og vise, kledde seg edelt eller tøft, i tillegg kunne de kungfu. De var svært attraktive kvinnelige bilder for meg. Men jeg drøm ikke å bli en av dem, fordi alle spionene jeg kjente var bare figurer i filmer og bøker som var om krig. Jeg vokset opp i fredelig tid. For meg var de figurene fra en hel annen verden som var langt fra meg. Dessuten, jeg kunne ikke KungFu. Jeg hadde sett mange ganger ekte kungfu-show. Det vanskelige nivået å utøve Kungfu hadde skremt meg nok. Jeg syntes at det å gå på ordinære skole og lære ordinære fager passet meg bedre. Basert på disse pragmatiske forståelser valgte jeg å tilfredsstille min lyst på spion med å simulere dem foran speil og mine lekekamerater.

Uten spiondrøm vokset jeg opp og ble en enkel person. Men ærlig sagt har jeg noen kjennetegn som passer godt for spioner, for eksempel, jeg er veldig tilpasningsdyktig og utholdelig. Men som en voksen er spion ikke lenger en sjarmerende yrke for meg. Man trenger jo ikke å være en spion for å bli vis og fasjonable. Det å være flink til Kungfu er helle ikke nødvendige for spioner.