Xiang Yu ridde på sin Wuzi-hesten og kjempet som en sårende tiger for å komme seg ut fra omringingen. Når daggry kom visste Han Xing at Xiang Yu hadde rømte ut, så han ordnet general Guan Yin å lede 5000 ridder og forfølge Xiang Yu. Xiang Yu hadde nå mindre enn ett hundre soldater med seg. Når de kom til et veikryss på Yinling måtte de spør for retningen. Xiang Yu spurte da en gammel bønder som var i nærheten. Xiang Yu så ganske aggressivt ut så bonderen peket på den feile retningen til ham. Xiang Yu følgte den feilen veien og kom inn en sump. Etter de kom seg ut fra sump, hadde forfølgerne nådd dem.
Xiang Yu visste at det var ingen vei igjen for ham, men var ikke redd likevel. Han sa til følgene hans: det var for ått år siden jeg dannet hær og begynte å krige. Så langt har jeg hatt over 70 kamper og aldri tapet. I dag er jeg fanget, men jeg vil likevel drepe generalen av fienden og få deres flagg. Da vet dere at det er himmelen som skal fjerne meg, ikke fiendene.
Så brølet han høyt og kjørte hesten rett til fienden. Etter noen slåss runder var det bare få av hans soldater overlevde. Soldatene fant en båt til Xiang Yu. Følgene rådet Xiang Yu å stige på båt og reiste til den andre siden av Wu-elven, som var hjemland til Xiang Yu. Men Xiang Yu nektet å reise fra. Han sa: ”det var flere hundrer tusen soldater fra Chu som fulgte meg, nå de fleste av dem har død i krigen. Jeg er for flau å møte Chu-folk i hjemlandet”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar