Når en tradisjon forsvinner

Jeg elsker kulturarv og gamle tradisjoner. Jeg nyter dem, men av og til bekymrer jeg samtidig om de kan forsvinne fra verden om kort tid. Noen tradisjoner har begynt å forsvinne, for eksempel, fullstendig håndlaget tøy-sko vil forsvinne om noen få år. Tidligere i landsbygda pleide damer å lage tøy/sko når de var frie. Men når er det bare noen gamle damer fortsatt gjør dette. Etter hvert når disse damene har forlatt verdenen er det ikke lengre noen vil lage tøy-sko enten med hånd eller med maskin. Tøy-sko er til tross for alt ikke noe praktiske sko; Gråtefull bryllup av minoritetene som bor på kanten til Guiyang er også på vei til å forsvinne. Kanskje om ti år skal tradisjonen ha allerede forsvunnet. En gråtefull bryllup har ikke særlig mange betydelige praktiske funksjoner, men en god del av prosessen til våre moderne bryllup er egentlige også bare seremonier. Det en tradisjon forsvinner bemerker kulturen, som tradisjonen hører hjem til, endrer seg. Det er ingenting som er absolutt still i verden, enhver kultur endrer seg også hele tida, men noen kulturer forsvinner i endring. Vi bekymrer om endring fordi vi ikke vet hvilke retning endringen vil lede kulturen til.