Da jeg og mine søsken var små pleide mor å lage bukser for oss. Mor kunne ikke lage jake. Det er vanskeligere å lage jake. Mor jobbet fulltid og arbeidsplassen sin lå langt fra hjem, så hun hadde ikke så mye tid til å lære seg å lage jake. Den gang var det bare en dag fri i uka. Far hadde fri på søndag og mor hadde fri på en ukedag. Da far var fri ryddet og vasket han. Da mor var fri brukte hun flest tid til å strikke og syr. Hun laget sko også. Skrapene av tøyene ble brukt til å lage vamp. Sole måtte derimot kjøpes fra butikk. Mor brukte syl til å stikke huler på plastiske eller gummi soler, så sydde hun sammen vamper og soler. I dag husker jeg fortsatt mors utsende da hun sydde. Mor var veldig pen.
Da tiden kunne mange lage klær, bukser og sko hjemme. Til og med mange menn kunne det. En mannlig nabo til oss var ganske berømme for at han var veldig flink til å strikke og syr. Det var også vanlig at naboene utvekslet sine syr-erfaringer med hverandre. Erfaringene man mest interessert i var hvordan man kunne spare mest mulig material når man sydde. Nesten alle daglige varer ble utdelt på kvoter, så folk la mye innsats til å spare. Etter 1978 forandret landet fort. På rundt 1983 var markedet allerede ganske rikt, både i mat og tekstil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar