Barndoms historie - Fiolin (4)

Familien til venninnen hadde to små leiligheter i samme blokk. De to leilighetene stod mot hverandre på hver siden av den felles gangen på etasjen. Hun og hennes bestefar bodde i en leilighet, og hennes foreldre og hennes lille bror bodde i den annen. En dag lekte jeg sammen med henne i sitt rom. Plutselig sa hun at hennes bestefar var på vei til å komme inn rom og ba om jeg gjemet meg under et bord som stod ved siden til vegg. Jeg trodde vi skulle leke gjemsel, så gjemet meg gledelig. Hennes bestefar kom inn og pratet med henne. Han så ikke meg i det hele tatt. For å gjøre gjemsel mer morsom, bestemte jeg å gi litt hint til bestefaren, så lo jeg litt med lav stem. Dette virket effektivt. Stemmen min fikk oppmerksom av bestefaren med en gang og han fant meg uten stor anstrengelse. Men i motsatt til det jeg trodde, bestefaren syntes tydeligvis dette ikke var noe morsom i det hele tatt. Han begynte å kjefte på venninnen min. Fra ordene deres gjettet jeg ut at hun hadde blitt forbudt å leke sammen med meg.

Jeg var egentlig et barn som lekte litt for mye. Jeg lekte nesten hele tida unntatt når jeg måtte sove. Jeg var også dårlig på skole. Det var forstålig at hennes foreldre ikke ville hun lekte sammen med meg. Men uansett hendelsen såret meg skikkelig. Etter jeg hadde kommet hjem bestemte jeg at jeg skulle være flink til skolen og skulle få en fiolin. Jeg ba om mine foreldre kjøpte en fiolin for meg. Men de var ikke usikkert om jeg ville lære den etter noen stunder. Da sa jeg at jeg ville få den dersom jeg kunne passe inngangs eksamen til den beste ungdomskolen i provinsen. Dette ble avtalt. For mine foreldre inngangtillatelse til ungdomskolen verdt mye mer en fiolin. Så begynte jeg å fokusere meg godt på skolearbeidet. Etter litt over ett år ble jeg rekrutt av ungdomskolen.

I ungdomskolen ble min interesse på studie videre utviklet, og jeg ble en person som ordentlig likte å studie. Derfor mener jeg at fiolinen endret mitt livespor.