Jeg kjenner ikke så mye om instrument, og har aldri noe særlige interesser i instrument. Da jeg gikk på universitet i Kina var det noen ganger bølger i campus av å lære gitar. Jeg ble litt berørt av disse bølgene, men lot være å prøve før jeg hadde start med den. Det å mangle nok interesser var den eneste grunnen til dette. Til tross for min små interesse i instrumenter hadde jeg en gang sterk vilje til å eie en fiolin. Jeg fikk til slutt fiolinen jeg ønsket. Fiolinen kostet en månedslønn av min far. Den gang tjente kinesere generelt dårlig. Som mange andre familier inntekt til vår familie var nesten bare nok for mat og nødvendige daglige varer. Da var det luksus å eie en fiolin den gang. Men den dyrebar fiolinen hadde jeg aldri spilt en gang seriøst etter jeg har eid den. For meg var det å eie den faktisk mye viktigere enn å spille den.
Jeg arbeidet hardt i over ett år for å eie fiolinen. Det var den første gangen i mitt liv jeg skikkelig satte meg i et hardt arbeid for å nå et mål. Jeg holdet meg så målebevist og så arbeidsom i så lenge tid. Denne opplevelsen ga meg stor tilfredshet og var også et vendepunkt i mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar