Savn

I april savner jeg Beijing. Det var lenge igjen siden jeg var der sist. Jeg savner Beijings bønnemelk, surmelk, Sommerpalasset og Houhai. Jeg savner solnedgang og drager på den store himmelske freds plass. Jeg savner også dialekten av Beijing. Så neste gang bør jeg skifte fly i Beijing og bo der i noen dager. Jeg vil ta masse bilder der. Denne gangen temaet på bildene vil hovedsaklig være om folket og daglig liv til folket.

I Beijing liker jeg å spise på små kaffer, fordi i slike sted er det lett å få noen å prate med. Jeg synes det er koselig å prate med noen lokale folk når man reiser. I fjor traff jeg en veldig hyggelig dame på min alder da jeg spise Zajiang-nudler ved siden til himmelens palass. Jeg og hun delte et spisebord sammen, så vi pratet sammen mens vi spiste. Hun introduserte mange rimelige spisested til meg da jeg fortalte at jeg ikke bosatte i byen. Hennes informasjon var ikke veldige nyttige for meg, fordi jeg pleier å spise i nærheten av hotell. Jeg gidder ikke å reise langt kun for å spise. Men en slik vennlig prat gjorde dagen nydelig.

Neste gang i Beijing vil jeg kjøpe noe syltet frukt som gaver til mine foreldre. Syltet frukt av Beijing er berømt i Kina. Forrige gang kjøpte jeg syltet frukt og villesvin-kjøtt (villesvin matet på gård) til mine foreldre. Villesvin-kjøtt er selvfølgelig ikke noe spesialitet av Beijing, jeg kjøpte den fordi jeg ikke trodde den kunne finnes i Guiyang. Men den er faktisk lett å finnes i Guiyang, bare jeg viste ikke om det.