Formann Mao døde i september 1976. Da meldingen om hans død kom stengte middeltidig barnehagen jeg gikk på fordi ansatt til barnehagen måtte forberede for minnemøte for ham. Så i dagene ble jeg med enten mor eller far eller tanten min på jobb. På alle arbeidsplassene la folk være vanlige arbeidsoppgaver, men laget mange blomsterringer. Overalt lå fargerike papir eller tøyer som ville bli brukt for å lage blomster eller plakater. Jeg og noen andre barn som også ikke fikk tak i barnevakter lekte mellom de fargerike stoffer og syntes det som skjedde rundt var ganske gøy.
På selv minnedagen ble jeg med tanten min til jobb. Minnemøtet ble holdet i det store møterommet. Alle stoler i møterommet ble flyttet til kantene av rommet. Ingen fikk lov å sitte seg ned i møtet. Alle som deltok i møtet iførte en hvit papirblomster og ”Qingsha” – en litt bitter svart tøy som ble satt rundt den venstre armen. Både hvite blomster og Qingsha var minnesmerker. Vi barn iførte det oss. På minnemøtet så alle voksne veldige seriøse og triste ut. Da det begynte å spille minnemusikk gråt noen voksne. Jeg ble litt overrasket å se voksne gråt sånt. Hvordan kunne voksne gråt og bråket så voldsomt på et så formelt sted som arbeidsplass? Lurte jeg på. Jeg ble også redd. Mange voksne gråt høyt samtidig gjorde meg redd. Jeg var bare 5 år gammel den gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar