Da jeg var på barneskole, lekte jeg ofte sammen med noen nabobarn på et landbruksområdet som ligger ca 4 km fra hjemmet. I området var det bekker og mange grønnsakerfelt. Jeg likte å leke der fordi det var mange sommerfugler, øyenstikker og fisk i området. I tillegg var terrenget ulendt, og det var mye mer utfordrende og gøyere å gå på enn flat bakke. Vi lekte der nesten hver ukedag, og jeg ble ganske flink i å fange fisk med bare håndflat uten noen hjelpmiddel. Vi likte å fange Badi-fisk, som var ca 3 cm lang, levd i tyne vann. Det fantes mange Badi-fisk i området. Ingen ønsket å spise dem, fordi de var for små. Vi fanget og slapp dem bare for moro. Jeg ble også godt i høydehopp på idrettkurs på skolen på grunn av treningene jeg fikk gjennom hopping og løping på gårdene.
Det var en kjemp nydelig periode, fordi det ikke var studiepress fra enten skole eller foreldrene. Vi lekte ofte til ca 5 tida, så reiste hjem for middag. Foreldrene til oss bekymret aldri trygghetene våre selv om stedet lå ganske langt fra hjem, og området var rolig og hemmelig. Det var trygt den gang, og folk generelt bekymret ikke for kriminalitet. I mine minner var tryggheten i landet svært god før 90-tallet. I 1989 deltok jeg den kjente studentprotesten i landet og sovet noen ganger i tomme biler på midt om natt. Det var mange tomme biler på veier den gang, fordi sjåførene deltok også i protesten. Jeg bekymret ikke om tryggheten min. Mine andre venninner hadde også den samme erfaringen. Vi bekymret bare ikke. I dag er Kina fortsett et veldig trygt land i forhold til kriminalitet, men er likevel verre enn den gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar