Mine foreldre likte veldig mye dyr, så vi hadde kjæledyr hele tida inntil for noen år siden. Før jeg ble født hadde familien en hund og et akvarium. Hunder og fisk levde sammen i fred. Det sies at hunden var svært smart, og ventet på min mor hver dag på veien til hjem da hun kom tilbake fra jobb. Lenge etter hunden døde savnet min mor fortsett den. I perioden, hver gang da hun så en hund som hadde lignende utseende til den avdøde hunden, kikket hun på den i lenge tid.
Senere tok min far en katt hjem fra en av sine venner. Katten ble fort et stjerne i nabolaget, fordi den var ekstremt rask og sterk. Far ga navnet Lille Tiger til katten. Den flate boligen familien bodde hadde av og til mus. Men kort tid etter Lille Tiger hadde kommet til oss, rømte alle muser, hvis de ikke hadde blitt spist av katten, for liv. Våre gullfisker kunne dessverre også ikke overleve sammen med katten. Katten ble til og med anklaget av en nabo at han hadde drept en due. Vi så ikke katten hadde gjort noe slikt. Men vi tvilte ikke om at han klarte å jakt en fugl.
Senere flyttet vi til en blokk. Lille Tiger var ikke vant til det nye miljøet. I begynnelsen reiste han ofte bort i en hel dag og kom hjem sent på kveld. Mor sa at det var mulig at han prøvde å lete etter den gamle boligen. En gang var han bort i noen dager. Vi lettet etter ham over alt uten å lyktes. Da han dukket opp igjen var han en god del tynnere og svakere. Siden da ble han aldri likt sterk som før. Så pleide han å ligge på gulvet alle fleste tider. En dag savnet han igjen og kom aldri tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar