Rikt språk

"Røde blomster forsvinner altfor raskt fra skogen om våren. Ofte er jeg trist over det kalde regnet om morgenen og vinden om natten. Dine tårer blandet med rouge beveger. Hvordan kan jeg forlate deg før jeg blir helt full. Når kan vi treffes igjen? Tristheten min vil være som en evig elv som alltid renner mot øst". Dette er tekster jeg oversatte fra et veldig kjent kinesisk antikk dikt. Jeg prøvde hardt for å gjøre oversettelsen så vakker som mulig. Men likevel klarte jeg ikke å vise frem den opprinnelige skjønnheten i diktet, jeg klarte helle ikke å uttrykke alle kunstneriske unnfangelse i diktet. Dette er på grunn av mitt språk ferdighet. Diktet har bare 34 ord, hvert ord i diktet er spennende og berører meg dypt. I tillegg, selv diktet er kanskje litt dekadent men også veldig vakkert. Jeg tror ikke jeg kan forstå/nyte en norsk dikt så dypt. Kanskje selv om jeg bor i landet 20 år til kan jeg fortsatt ikke det.

Språk er for kommunikasjon, for å bære informasjon og tanker, også for å skape/nyte estetiske opplevelser. Man trenger gode forståelser på ord, grammatikk, kunstnerisk unnfangelse og bakgrunn til et litterært verk for å nyte det. Hvert språk er svært omfattende og dypt, norsk er hele ikke noe unntatt. For personene som ikke vokser opp med norsk er det vanskelig å nå språkkunnskap som ikke er i daglig bruk. Men de i daglig bruk er bare en liten del av et språk, og er langt fra nok til å nytte essensen av språket. Det er synd for at jeg ikke kan nyte høyt språket som jeg bruker hver dag.