Før jeg ble 8 eller 9 år gammel var private virksomhet ikke tillatt i Kina. Vi kjøpte alle daglige varer fra offentlige butikker. Privat virksomhet var ikke bare ulovlig men hadde i tillegg et nedsettende navn - ”Toujidaoba” som betydde ”å utnytte huller”.
Men da jeg var på ca 5 år gammel opplevde jeg en gang ”Toujidaoba”. En dag da jeg lekte sammen med noen andre barn i boligområdet, kom en ukjent mann til oss og sa: "små venner, jeg vil lære dere en veldig morsom leke. Leken heter Toujidaoba". Så ledet han oss å samle noen steiner, grener og jord, og latet som disse tingene var egg, kjøtt, grønnsaker og andre daglige varer. Han ga oss også noen små papir som bruktes som penger. Så lærte han oss å selge og kjøpe varene av hverandre. Leken var helt fersk og morsom for oss, så vi holdet den gledelig hele ettermiddagen. På middagtiden kom faren min å hente meg til hjem. Han var veldig overrasket på hva vi holdet på.
Etter vi hadde returnert hjem ga faren meg beskjed at jeg fikk ikke lov til å delta i ”Toujidaoba leken” igjen. Kanskje andre barn fikk også samme beskjed fra foreldrene sine, fordi det ble aldri igjen en slik leke blant barn i nabolaget senere. Jeg vet ikke hvorfor jeg har veldig sterk inntrykk på denne episoden og husker den helt til i dag. I dag tror jeg at mannen som lærte oss leken egentlig ønsket å slippe ut sin misfornøyd med politikken på landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar