Det er tydelig at Hanna elsker Nicolai høyt. Men det ser ut som de to nylige har hatt store konflikter. De siste gangene var Hanna lei seg da hun kom hjem etter hun hadde gått ut sammen gutten. Yue har spurt Hanna noen ganger om årsaken, men Hanna prøvde hver gang bare å finne noen unnskyldninger for tristheten sin. Denne egenskapen er arvet fra Yue. Yue pleier også å fortelle foreldrene sine lite om kjærligheten sin. Nå skjønner hun godt hvor mora sin bekymret om henne da hun var hemmelighetsfull da hun ung. Hun var ikke innadvent, men liket godt følelsen som hun klarte å behandle masse selvstendig. Hanna har arvet en god del andre karaktertrekk fra Yue, for eksempel, hun kan ofre seg voldsom for kjærlighet. Dette er hovedgrunn som gjør Yue å bekymre så mye. Yue tenker at hun må ta en alvorlig prate med Hanna hvis hun er lei seg igjen når hun kommer tilbake.
Neste år blir Hanna ferdig med videregående skole. Da vil hun gå på universitet. Hun har alltid vært flink på skole og ønsker seg studieplasser i et av de beste universitetene i Europa. Yue er nå redd for at kjærlighets problem kommer til å påvirke utdanningen til Hanna.
Yue sittet seg ned i sofaen. Hun ringer til Hanna for å spørre hvor hun er. Men mobilen til Hanna ringer i sofaen. Barnet er nå ganske urolig. Tenker Yue. Yue slår på Tv for å fordrive den stille og kjedelige lørdagens morgen. På fjernsyn spiller det en kjærlighetshistorie. Klærstilene til rollene viser at historien skjedde i 80-, 90-tallet. Historien utvikler seg skikkelig sakt frem. Yue blir litt utålmodig og bla raskt gjennom alle kanaler, men finner ikke noe som er mer interessant. Yue er litt skuffet. Ensomhet dukker opp fra hjerta hennes. Hun har vært alene hele tida siden hun skillet seg for to år siden. Det har vært noen beilere til henne, men hun er lite interessert i ett nytt forhold. Hun føler at hun har brukt opp entusiasmen sin som egentlig ikke er stor. Hun har blitt mer og mer narsissistisk etter skilsmissen. Hun bruker mye tider og penger for skjønnhet og fitness, men hun lever ganske isolert unntatt når hun er på jobb. Kjærlighetshistorien på TV er ganske kjedelig, så sover hun i sofaen.
Det regnet litt. Men nå viser sola seg igjen fra bake av skyer. Yue våkner opp av kvitrer av fugler. Klokken er akkurat på 10:30. Yue bestemmer å ta en går tur til det lille vannet som ligger ca halv kilometer fra hjemmet. Vannet er på ca 1000 kvadratmeter, har Yue ansett. Yue går til vannet ofte, selv om vinteren. Om sommeren er vannet og stranden omkring favoritt fritid-sted for beboende i kommunen.
Yue kommer ut av døren. Fuktig og kald vind blåser henne i ansiktet. Yue skjelver litt, så svimer. Hun sovet dårlig i går natt, og i luren hun hadde nettopp drømte hun bare. Hun føler seg trøtt og svak. På en lørdags morgen i mai måneden er det ingen i eller ved innsjøen, unntatt Yue og en mann som vasker bilen sin med en knut. Mannen står med ryggen mot henne. Det står en plastbøtte ved siden til hans høyre fot. I Kina ser Yue av og til noen vasker bil ved siden til en elv eller en innsjø, men ikke her i Norge. Her i landet kan folk flest parkere bil ved siden til bolig og får vann fra lang gummi vannrør som er fastet på vannkran. Denne personen er litt usedvanlig, kommenterer Yue inni seg. Mannen er kraftig og høy, og har regntøy på seg. Brune hendene hans er veldige store. Yue kikker ubevisst bort på himmelen. Det var blå himmelen da hun kom seg ut fra huset, men nå er himmelen grå. Nei, egentlig er farget på himmelen mellom grå og grønn. Yue er sjokket av det rare himmelfarget som hun aldri har sett før. En venninne, som er en maler, til Yue fortalte at hun en gang hadde sett grønn himmel i Norge. Yue tippet at det var nordlys. Men venninnen nektet fast. Når ser Yue på himmelen og er helt sikkert på at dette absolutt ikke er nordlys.
Mannen snur plutselig seg og sier Hei til Yue, når Yue går forbi ham. Yue er sjokket med den uventet hilsen fordi hun er opptatt til å tenke om mulige årsaker til den rare himmelen. Yue ser på ham og blir overrasket enda en gang til. Den "fremmede" mannen er faktisk naboen Martin. Yue pleier å reflektere raskt. Hun skjuler raskt sin overraskelse og hilser tilbake med en tydelig tone.
Yue kjenner Martin godt. Hun har vært i sammen nabolag med ham i ett år. Trolig har Martin nettopp solet seg godt i et varmt land, nå ser han ut som en indianer. Martin pleier å være vennlig og hjelpsom. Han har lært opp Yue å skifte bildekk, og har en gang hjulpet Yue med å kaste noen stor møbler. Han tilbyr ofte også sjokolader til barnene i nabolaget. Til tross for det varmhjerta han har vist er Yue litt redd for ham. Dette fordi noen ganger føler Yue at måten som Martin ser på henne er ganske rar. Yue forstår ikke disse kompliserte blikk, så har bygd opp høye beskyttende vegg på hjerta mot eieren til blikkene.
Akkurat nå ser Martin veldig glad ut. Yue føler den brede smilen på ansiktet hans har forsterket den rare atmosfæren som er skapet av den rare grønne himmelen. Yue vil prate litt om været for høflighets skyld, men før hun har rukket å åpne munnen, snakker Martin med sitt veluttalt bokmål: ”Yue, vil du besøke en av mine venner sammen med meg?”, sier han. Det er litt upasselig for Martin å si noe sånt, synes Yue. Til tross for alt har hun og han ikke noe særlig nær kontakt til hver andre, og han og hun er bare helt ordinær nabo. Yue spørrer med litt nysgjerrig: ”kjenner vennen din meg?” Martin sier: selvfølgelig, og du kjenner ham også. Kommer igjen, sitt deg i bilen.” Yue er en forsiktig person. Hun vil definitivt ikke å reise alene med en mann som hun ikke helt tror på. Men på grunn av hun har opplevd en serie av overraskelser i en veldig kort tidsrom har hodepinnen hennes blitt enda verre. Det ser ut som Martin har sett hennes svakhet. Han kommer opp til henne og tar henne i en arm og ryggen, så sendte henne til baksetet av bilen.
Yue føler seg nesten kidnappet. Hun ønsket å motstå, men har ikke kraft å gjøre det. Til og med har hun ikke engang styrke å si noe, selv om hun er både sint og frykt. Hun mistenker at hun har blitt bedøvet av Martin. Bilen kjør fort på riksveien til kommunen mot øst, vibrasjonen av bilen gjør Yue mer og mer tung i hode. Hun prøver å holde seg våknet. Men dette hjelper ikke. Etter kort tid faller hun i søvn.
Bilen stopper ved noen busker. Over buskene står noen trær og en enebolig. Yue hører Martin kaller navnet hennes og kjenner at Martin klapper henne på skulderen. Yue åpner øynene fra søvnen. Hodepinet til Yue har vært bort og kraften har allerede kommet tilbake til kroppen hennes. Søvnen har tydeligvis hjulpet mye. Yue ser at en middelaldrende kinesisk mann kommer raskt ut fra hagen ved den annen siden av buskene og kommer mot bilen. Yues hjerta hopper nesten opp til halsen til henne når hun ser klart ansiktet til mannen. Mannen kommer opp til bilen og åpner bil-døren for henne. Han sier: "jeg har ventet på deg lenge". Samtidig gir han en av hendene sine til henne. Yue føler hjernen hennes er helt tom. Tårer renner ut fra hennes øyer. Hun legger høyre hånd på hånden hans og la han dra henne ut fra bilen.
Hånden hans er myk og varm. Yue kniper sammen sin venstre hånd og la neglene stikke hardt mot håndflaten. Yue kjenner umiddelbar smerten. "Jeg er ikke i en drøm", tenker Yue. Yue og mannen står ansikt til ansikt. Mannen legger den andre hånden sin på Yues hånd som han allerede har holdt og sier: "Yue, jeg savner deg veldig mye". Yue kan ikke si noe. Det er altfor mye følelser inn henne, å tåre er den eneste måte å uttrykke disse kompliserte følelsene hennes. I alle disse år har hun undertrykket tankene hennes om ham, men det ikke betyr at hun har glemt ham. Minnene om ham er bare pakket sammen, men likevel tar mye plass av hjerta hennes. Yue ser på hans ansikt, som hun aldri kan glemme bort. Nå på dette ansiktet er det også mye tår.
For 15 år siden hvis han ikke forsvant giftet hun sikkert seg med ham. Hun lettet etter ham månedsvis uten å lykkes. Senere traff hun Bjørnar, som var en representanter av den utenlandske samarbeidspartneren til selskapet som hun jobbet for. Bjørnar var en ærlig og pen gutt, og ble fascinert av Yue. Det var ikke veldig vanskelig for Yue å akseptere Bjørnar, fordi hun var som en liten katt som var full av sårer, han var omsorgfull og slikket på hennes sårer.
Yue og Bjørnar levd rolig sammen i mange år, men kjærligheten han hadde på henne ble gratis vasket bort av tid. I de siste årene før de skilte seg levde de sammen for barnets skyld. Om det mislykket ekteskapet synes Yue at hun bør tar den større delen av ansvar. Hun hadde ikke nok entusiasme på ham, selv om hun var hele tida en ansvarsfull kone. Det var sikkert frustrert å leve med en flegmatisk kone. Yue hadde dårlig samvittighet på dette. Hun hadde prøvd å elske ham uten å lykkes. Noen kan forelske seg flere ganger i liv, men Yue klar bare en gang.
Selv om han er i middels alder, er han fortsatt tynn. Han ser ganske energifull ut, og det er rødmusset i ansiktet hans. For tjue år siden var han blek og syk. Han ble diagnostisert fremskreden beinkreft. Legene trodde at han kunne leve maksimalt ett år til. Hun og han hadde allerede forlovet før noen som helst viste at han var syk. Hun var veldig glad i ham og ville gifte med ham likevel. Hun ba ham om innvilgelse gang på gang, men han anviste hver gang. En dag forsvant han. Hun viste at han bare ville hun kunne glemme ham så tidlig som mulig. Han ville helle ikke at hun så han ble plaget av sykdom. Han elsket henne likt høyt som hun elsket ham. De var et svært harmonisk par. Ekteskapet mellom han og hun ville ha vært det lykkeligste blant alle bekjente hvis de hadde giftet seg sammen, trodde mange.
Hvordan kan du gjemme deg i så mange år? Sier hun, samtidig sober hun. I sitt 45 års liv har Yue opplevd svært dyp kjærlighet, svært vondt uvillig separasjon, et langt og slitsom ekteskap og nok andre store og små merkelige henvendelser, så Yue har lært godt å styre egne følelser. Sterke følelser er generelt skadelige, tror hun, så det er viktig for man å styre godt disse følelser. Av og til er katarsis av sterke følelser helt nødvendig hvis følelsene kommer altfor plutselig. Katarsis er det som Yue trenger akkurat nå.
Han sier: "jeg måtte forlate deg den gang. Men du er alltid den kvinnen jeg mest elsker i mitt liv. La vi prate sammen i huset. Jeg har mange å fortelle deg". Yue snur seg mot bilen til Martin. Men Martin og bilen er ikke der lenge. Yue vet ikke når de har kjørt bort. Han sier: "Martin henter deg om to timer. Du trenger ikke å bekymre". Yue merker at både de og bolig er i en loquat skog. Yue har aldri sett loquat skog, ikke en gang et loquat tre, i Norge. Loquat tre finnes opprinnelig i subtropisk sone, men i dag i Kina er treet til og med planert i langt nord. Det er også mulig å planere det i et nordisk land forutsett at det er dekket med plast om vinteren. Vanligvis vokser ikke den type av tre veldig høy. I skog ligger det en stein vei. Det er fra denne veien kjørte Martin hit. Yue kikker overbevist bort på himmelen. Gjennom loquat blader og grener, ser Yue blå himmel og hvite skyer. Det grøne farget på himmelen har forsvunnet. Det ser ut som det er på midten av dagen. Yue anslår at det er ca 100 km lang fra hjem.
I gårdplassen står det få epletrær og plommetrær. Trærne har mange blader og grener, og er store. Yue ser mange halvt modnes frukter som henger blande blader. Kan epler og plommer være så store i mai? tenker Yue. På siden av hagen som ligger nærmest til huset står to osmanthus trær som er fulle av gule osmanthus blomster. Luften er fylt med den nydelige aroma av blomstene. Yue ønsket å plante kinesiske Osmanthus trær i sin egen hage, men måtte gi seg fordi det var vanskelig å få tillatelse av toll. Rundt huset gror det mange urter som voldsom blomster seg. Noen urter er vanlige arter som finnes på private gårdplasser eller terrasser i den sørlige lille hjembyen av hennes i Kina. Det er først gang Yue ser disse arter i Norge. Den sørlige utseende av hagen gjør at Yue skikkelig tviler på hvor hun er. Yue har allerede merket at luften her er varm og fuktig kort tid etter hun har kommet seg ut fra bilen, selv om de er i en stor loquat skog.
Selv om det har funnet interessante beviser til Einsteins relativitetsteori og tidstunnel kan nok finnes i fremtid. Men dagens teknologiske nivå ligger fortsatt langt under nivået som trenges for å finne/nyte tidstunnel. Yue tror helle ikke at den halve nye Audi av Martins kunne kjøre henne over par dusin breddegrad mens hun sovet i bilen. Men med dagens teknologier er det godt mulig å lage en sørlig hage til og med skog i Norge. Han var en planteforsker, det er ikke rart hvis han er interessert i innvandring og utvandring av planter.
Huset er en to-etasjers bygning. Taket til huset er flat. Følger ham går Yue gjennom inngangen til huset og kommer inn en romslig stue. Yue ser med en gang sitt eget foto på en kalender som ligger på veggen mot inngangen. På bildet er hun ung og smiler gledelig. Bildet er et av hennes favoritt bilder. Yue sugge og sier: ”jeg vet ikke du egentlig bor ikke langt fra meg.” Hun sier sånt med håper at han kan fortelle litt hvor hun egentlig er. Han smiler og svar: ”for meg er det uansett lang avstand mellom oss bare hvis du ikke er sammen med meg”. Hans øyer er glitrende, og det er smil i øyene. Det er ikke bare ham som har slike øyer. Mange menn som er selvsikkert og blide har slike øyer. Men for Yues er hans usedvanlige sjarmerende. I tillegg, som det pleide å være for mange år siden gjør smilene i hans øyer henne føler seg trygg og slappe av.
Inne i stuen ligger en sett av hvit skinn sofa. Yue hadde sagt at sofaene til stua av hun og han måtte være hvite. I vasen på stuebordet står en haug av Crotalarla blomster, Yues lykkelige blomster. En høstdag for mange år siden mistet Yue og han vei på en fjelltur. Det så ut som alle deres anstendighet for å finne igjen veien ledet bare dem langere og langere fra mennesker. I natten omfavnet dem sammen for å varme opp hver andre, og fortalte historier og sang skift for å holde seg våkne slikt at de klarte å forsvare seg mot mulige farer. Da daggryet kom endelig fant de at de var i en stor crotalarla blomster-sjø. De gikk mot retningen til sola og kom seg ut av sjøen etter kort tid. Ved siden til kanten av crotalarla blomster-sjøen, hvor de akkurat kommet seg ut fra, lå en svinget sti. Stien ledet dem til en liten fjellandsby. Yue trodde det var crotalarla blomster som bæret lykken til dem.
Han lager et kupp av Tieguanyin te for Yue. Varme damper stiger fra te, så forsvinner når de er ca 30, 40 cm høyere enn te-kuppet. Han begynner å fortelle historien hans som skjedde etter han hadde forsvunnet. Hun konsentrer seg godt å høre fortellingen. Alle spørsmålene hennes må få svar, og kjærligheten hennes til ham fortjener gode forklaringer av ham.
Han flyttet til en fjernlandsbygda etter han hadde gjort ferdig med en rund av behandling, fordi han ville ikke hun fant ham. Han ønsket til og med at hun trodde han var nådeløs og hatet ham. Han savnet henne, men var glad for at han kunne gjøre litt for henne i sine siste tider.
Hans foreldrene var sammen med ham. De planerte grønsaker og matet noen kyllinger og ender i gårdplassen av huset for å fordrive tider. Han prøvde så godt som mulig å leve gledelig. Siden han måtte forlate verden var det bedre å forlate gledelig, syntes han. Og det hjelper ikke å være trist. Han prøvde å glemme sykdommen og levde så lykkelige som friske mennesker. Av og til jobbet han frivillig for landsbyens skole. De uskyldige barnene hadde gitt ham mye gleder. På landsbygda fikk han også mange anledninger for sin hobby - å gå til naturen og studie planter.
Tiden flyr fort. Han levde rolig i to år. Friskluften på landet og gledelig liv hadde til og mer gjort ham sterkere enn noen ganger tidligere. Han tok da en fysikksjekk hos sykehus og resultanten viste at kreften hadde vært helt bort. Det var utrolig. Han viste at døden hadde slippet ham. Han lettet etter informasjon om henne og viste at hun hadde giftet seg og flyttet til Norge. Han tok ikke kontakt med tidligere bekjente og flyttet til en annen by, fordi han ikke ville informasjonen om ham forstyrre henne. Etter noen år hadde han et kort ekteskap. Nå er sønnen hans på 10 år.
”Hva jobber du nå? Hvor er vi nå?” spør hun. Han ser på henne og smiler, men svarer ikke direkte henne. Han sier: ”Jeg er en handlingsmann. Jeg selger mange typer av varer. Jeg kjente Martin for ett år siden. Han var en kunde til meg.” Jeg skilte meg for ett år siden, For et sammentreff, tenker Yue.
Han sier kontinuerlig: "kom tilbake til meg, la oss leve sammen". Hans sier det med lav stemme, men hun hører ordene hans som høy tordener. Hennes hjerte dunker fort. Hun hører seg hviske: ”kjenner du meg godt?” etter så mange år kan det hender at både hun og han har endret seg veldig mye. Det er krok å si sånt egentlig, men det er ikke det hun egentlig ønsket å si. Hun ønsket egentlig å si Ok. Hun hadde aldri fått sikkert beskjed som han er død, så hun tenkte av og til at det kan hende at de en dag treffer hver andre igjen. Hun tenkte også at hvis de treffer igjen, ville hun gifte med ham. Selv om kanskje de begge to har forandret seg mye etter mange år. Men deres tidlig forhold mangler en hyggelig end som de hadde planlagt. De må føre til denne enden hvis det er mulig. Hvis de ikke igjen passer hver andre, kan de skille. Men det er en annen ting. "jeg kjenner deg godt hele tida, og for deg er jeg alltid den samme personen som du forelsker", sier han selvsikkert.
Men han svarer ikke det andre spørsmålet av hennes. Det ser ut som han har glemt det. Istedenfor dytter han en stabel album, som ligger på bordet, til henne. ”Det er bildene vårs, jeg ser dem ofte”, sier han. Yue så album allerede da hun sittet seg ned på sofaen og har gjettet riktig innholdet av albumet. Hun har disse bilder hjemmet. Hun ser bildene en gang i året. Hver gang etter hun hadde satt bildene ble hun trist. Men hun pleide å være ganske still i disse triste dagene, og sa til andre hun var meget trøtt for å skjule tristheten.
Hun og han bla albumene og minner opp episodene som bildene viser. Han sittet nå ganske nært til henne. Hun kjenner puster og varm av kroppen han. Hun føler at hjerta hennes er lett, hyggelig og livlig som bølger i en liten innsjø i solskinnet av tidlig summer. Yue liker disse følelse og ønsker å være sånt for evig. Når de har satt helt igjennom alle album angrer Yue litt, men hun bekymrer samtidig litt om datteren sin. Veggklokken viser kl 2, hun har vært her i 2 timer.
"Martin har sannsynligvis kommet", sier hun. "Ja", svar han. Han tok hennes høyre hånd igjen og holder den med sine to håndflater. Han sier fortsatt: "kom tilbake til Kina". Hun har ennå ikke tenkt om dette. Hvorfor skal hun reise tilbake? Bor han ikke i Norge? Likevel, etter datter har flyttet seg ut fra hjem, er det greit for henne å flytte tilbake til Kina. Hun står opp og sier rolig: "jeg kan ikke svare deg nå, vi får se". Hun ser på de vakre blomster. En tank dukker opp lynraskt i hodet hennes. Hun plukker en blomster fra twining grener.
Martin har allerede ventet i bilen. Hun sittet seg i bilen, hjerta hennes er fylt med angrer. "Ser deg neste gang", sier hun. Han klapper henne på kinnet og sier: "jeg tar kontakt med deg i morgen. Ha en god hvile etter du har kommet hjem". Yue er nesten smelt i smilene i hans øyer. "Ok", når hun svarer har Martin allerede startet bilen. Hvor er her egentlig? Hun lurer fortsatt. Hun vil stille spørsmålet til Martin, men hører plutselig stemmen av Hanna: "Mamma, Mamma". Hun er veldig overrasket og letter etter Hanna mot retningen hvor stemmen kommer fra. Plutselig lanser en svært sterk lys på henne, og lyset er såpass sterkt at hun ikke kan direkte se mot det. Hun lufter arm for å blokkere lyset. Så hører hun at Hanna sier: "Mamma, jeg skal lukke gardiner".
Yue finner ut at hun ligger på en seng og sengen har hvite sengetøy. Datteren sitter ved siden til sengen. "Mamma, du har endelig våknet". "Hva skjedde det med meg"? spør hun. Innerste inne seg føler hun veldig trist. Møtet med ham var likevel bare en drøm, tenker hun. Hanna sier: "du ligger bevisløst ved siden til det lille vannet, heldigvis så Lars og Linda deg, og ringte ambulanse. Legene vet ikke ennå hvorfor du ble bevisløst. Nå overvåker de på hele kroppen din".
Yue lukker øyene og prøver å trykke ned sin skuffelse og tristhet. Så spør hun: "hva har det skjedd mellom deg og Nikolai"? Hanna legger en hånd på en arm av Yue, kliner sakte og sier: "Mamma, det var ikke noe stort, i går bestemte vi at vi skal ta høyere utdanning sammen i England. Han ønsket i begynnelsen at vi kunne gå på et universitet i Norge. Men jeg vil bo litt i forskjellige land rund verden. Nå vil han også gjøre det sammen med meg". Denne gode nyheten har i middeltidlig gjort Yue litt mer glad. Yue vil klappe hånden til Hanna for å uttrykke sin fornøyd, så hun lufter litt opp sin høyre arm. Hun ser at hun fortsatt har på seg den røde jogging-tøyen som hun hadde på seg da hun gikk på tur ved det lille vannet. En forventning inne henne er med en gang tent opp. Hun legger en hånd inn i en bukselomme, så finner fingertuppene hennes et mykt og lite våt ting. Hun tar det ut. Den er en fresk crotalarla blomster.
Yue har ligget over et døgn på sykehus. Legene vet fortsatt ikke hvorfor hun ble bevisløse, de vil overvåke henne litt lengre for å bli litt mer sikkert om hennes helsetilstand. Yue vet at hun er helt frisk. Hun hadde bare reist en tur til Kina og møtet ham under arrangement av Martin. Men Yue kan ikke fortelle om turen til legene. Hvis hun gjør det må hun sikkert bo i sykehus veldig lenge.
Heldigvis har hun fått opp 3G for mobilen. Hun logger på QQ (den kinesiske facebook), det er allerede en vennemelding ligger og venter. Meldingen er sendt av ham, Quan. (Slutten)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar