Han flyttet til en fjernlandsbygda etter han hadde gjort ferdig med en rund av behandling, fordi han ville ikke hun fant ham. Han ønsket til og med at hun trodde han var nådeløs og hatet ham. Han savnet henne, men var glad for at han kunne gjøre litt for henne i sine siste tider.
Hans foreldrene var sammen med ham. De planerte grønsaker og matet noen kyllinger og ender i gårdplassen av huset for å fordrive tider. Han prøvde så godt som mulig å leve gledelig. Siden han måtte forlate verden var det bedre å forlate gledelig, syntes han. Og det hjelper ikke å være trist. Han prøvde å glemme sykdommen og levde så lykkelige som friske mennesker. Av og til jobbet han frivillig for landsbyens skole. De uskyldige barnene hadde gitt ham mye gleder. På landsbygda fikk han også mange anledninger for sin hobby - å gå til naturen og studie planter.
Tiden flyr fort. Han levde rolig i to år. Friskluften på landet og gledelig liv hadde til og mer gjort ham sterkere enn noen ganger tidligere. Han tok da en fysikksjekk hos sykehus og resultanten viste at kreften hadde vært helt bort. Det var utrolig. Han viste at døden hadde slippet ham. Han lettet etter informasjon om henne og viste at hun hadde giftet seg og flyttet til Norge. Han tok ikke kontakt med tidligere bekjente og flyttet til en annen by, fordi han ikke ville informasjonen om ham forstyrre henne. Etter noen år hadde han et kort ekteskap. Nå er sønnen hans på 10 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar