Inne i stuen ligger en sett av hvit skinn sofa. Yue hadde sagt at sofaene til stua av hun og han måtte være hvite. I vasen på stuebordet står en haug av Crotalarla blomster, Yues lykkelige blomster. En høstdag for mange år siden mistet Yue og han vei på en fjelltur. Det så ut som alle deres anstendighet for å finne igjen veien ledet bare dem langere og langere fra mennesker. I natten omfavnet dem sammen for å varme opp hver andre, og fortalte historier og sang skift for å holde seg våkne slikt at de klarte å forsvare seg mot mulige farer. Da daggryet kom endelig fant de at de var i en stor crotalarla blomster-sjø. De gikk mot retningen til sola og kom seg ut av sjøen etter kort tid. Ved siden til kanten av crotalarla blomster-sjøen, hvor de akkurat kommet seg ut fra, lå en svinget sti. Stien ledet dem til en liten fjellandsby. Yue trodde det var crotalarla blomster som bæret lykken til dem.
Han lager et kupp av Tieguanyin te for Yue. Varme damper stiger fra te, så forsvinner når de er ca 30, 40 cm høyere enn te-kuppet. Han begynner å fortelle historien hans som skjedde etter han hadde forsvunnet. Hun konsentrer seg godt å høre fortellingen. Alle spørsmålene hennes må få svar, og kjærligheten hennes til ham fortjener gode forklaringer av ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar