På familiereisen på begynnelsen av november i år, iførte min bror en rød, hvit og svart rutt ull skjorte. Rødfargen utgjorde mer enn 60% av fargene. Skjorten var fint designet og passet godt broen min. Jeg syntes at skjorten var blant de peneste til ham. Men min far hadde et annet synspunkt.
Jeg husker at min far og min bror ofte hadde konflikter om klær- og pyntestil da min bror var en ungdom. Min bror liker godt mote, og lærte seg til og med sying for at han kunne fortest mulig å omsydde klær/bukser, for eksempel, forandre buksebenene fra store flares til tynne rører, forandre en skritt fra dypere til grunnere, osv. for å passe seg inn motene. Lengden og kurvaturen på håret sitt følger også tett etter moter. Om dette bekymret faren mye. Faren min var redd for at motestilene til broren min kunne gjøre ham falle ut fra hovedstrømmen av samfunnet, så prøvde ofte å forstyrre motehobbyen til min bror. Det skjedde mange ganger at min bror måtte omsydde sine moteklær til gamle stiler etter farens kommandoer, og han måtte noen ganger be frisører å strekke kurer på håret sitt etter farens viljer.
Min far er klart litt konservativ, men hvis du har hørt om at Kina hadde vært veldig konservativt i 50-, 60- og 70-tallet i forrige hundreår, vil du lett forstår faren min. I ovennevnte årene brukte kinesere kun svart, hvit, grå og militærgrønn for klær. Kina forandrer seg fort siden 80-tallet, men det er ikke lett for personene som ikke så unge å reformere fullstendig sine syner på liv.
Om rød-skjorten, kommenterte Pappa, ”det er for rød”. Han sa den til meg. Han kritiser skjeden direkte på oss barn etter vi har vokst opp. Jeg sa, ”Pappa, i dag kan alle iføre hva som helst de vil”. Da sa Pappa ikke lenger noe og lo bare. Pappa selv har egentlig forandret mye og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar