Hun var fortsatt still, hadde fortsatt litt smil da hun snakket. Hun var tynnere enn før og hadde på seg en lyseblå vindjakke. Håret hennes ble knyttet til en hestehale. Sammenligner med tidligere år var hun mer moden og sjarmerende. Hun snakket om sin sønn, så nevnte faren til sønnen, med hennes rolige tone og smil.
Tid hadde kurert smerter. Jeg vet ikke hvor sterke storm og bølger det var på hennes hjerte da hun sluttet ekteskapet med mannen hun voldsomt elsket. Hun besøket en klassevenninne rette etter skilsmissen og bodde sammen med venninnen i noen dager. Hun sa hun ønsket å få litt frisk luft. Hennes tone var rolig som den pleide å være, selv da hun fortalte historien om skilsmissen, men hun var ekstremt avmagret i alle dager da hun bodde sammen med venninnen. Kanskje bare personene som alltid er sikkert på hva de vil ha og aldri angrer kan snakke på lik måte som hun.
Etter jubileumsfesten kjørte hennes kjæreste, som hadde vært sammen med henne i over ti år, over 300 kilometer opp for å hente henne. Det er mange buss hver dag til byen de bor, men han ville kjøre så mye for henne. Hun tok farvel med oss med hennes rolige tone og smil. Jeg så på henne som gikk elegant inn til bilen, og velsignet henne stilt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar