Fra Kaili til landsbyen var det bare riksvei for kjøretøy. Riksveien er bygd i fjell, og har en god del svinger og bakker. Mange sjåfører tutet før de kjørte inn en skjerpe svinger for å gi beskjed til møtende kjøretøyer. 36 km var ikke langt, etter ca halv time hadde vi kommet frem. Da jeg så porten til landsbyen, var jeg glad og litt berørt fordi jeg hadde savnet landsbyen, min gamle venn, i lang tid.
Vi gikk inn strømmen av turist på hovedgata til landsbyen. Ved sidene til gata lå små butikker vegg i vegg. Varer i butikkene omfattet hovedsakelige daglige varer og fine håndverkartikler som sølv smykker og broderi. Turisme bringer hver dag stor mengde av kunder til landsby. Men dette har ikke forandret landsbyen betydelig. Landsbyens beboende lever fortsatt i sine gamle stiler, og beholder komplette tradisjonene sine. For 600 år tilbake, flyttet Xi-familien av Miao seg hit og bygd opp landsbyen. Etter 600 år er lokalt samfunn nesten likt som det var. 600 år er som et blunk og er ikke langt nok til å bringe endring for folket her.
Varer i landsbyen er generelt mye billigere enn i by. Marked her er stort, så beboende kunne settet prisene høyere opp. Kanskje de er ikke interessert i å forandre sine enkle liv i det hele tatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar