Siden mor hadde fått denne lille fasteplassen hjalp jeg henne ofte om søndagen. Jeg pleide å lese bok bak av glasskapet når det ikke var kunder. Jeg liket spesielt å lese den gang og følte dagene gikk fort. Jeg hjalp mor helt til jeg var ferdig med universitet. I perioden fikk jeg kjenne en del handlingsmenn og vite noen av deres historier. Det var gjennom disse historier skjønte jeg ordentlig om høyrisiko av handling. Mor drev handling i nesten 10 år, men jeg hadde aldri sett at hun var angst eller redd. Da hun hadde et mål gjorde hun bare sin beste å nå målet. Hun klaget aldri og bedt helle ikke om råd eller hjelpe fra familien. Det var sikkert en god del vanskeligheter mor hadde opplevd, men hun visste ikke dem til oss.
Etter to eller tre år fikk Mor en litt større plass i et av de meste populære forretningsområdene i byen. Hun passerte heletida på både handlingen og husarbeid, og begge deler gikk fint under hennes arbeid. Mor pensjonerte seg på 55 år, en vanlig pensjonsalder for kinesiske kvinner. Hun har aldri stor ambisjon og setter heller ikke noe mål som utfordrer seg veldig høyt, men hun har et oppfylt og glad liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar